Av Hans Sæthre
Jeg hører stadig historier om de forskjellige merkenavn brukt på Japansk utstyr, ofte er disse temmelig langt unna sannheten. Jeg har tidligere forsøkt å rette opp dette i flere forskjellige kommentarer i flere tråder. Det virker ikke som folk har fått med seg disse kommentarene, derfor har jeg nå laget ett sammendrag. Først, er jeg virkelig den rette til å fortelle denne historien og er min versjon troverdig ?. Jeg er i hvert fall den eneste i denne gruppen som i 1980 ble ansatt i Norsk Radio Supply. I 1983 ble jeg ansatt som nummer 2 i VHF Communication AS og jeg fikk da ansvaret for radioamatørutstyret de første årene. Jeg jobbet 12 år i VHF Communication AS og ble deretter ansatt i Ankerske Communication AS for å hjelpe firmaet i gang. Du får vurdere selv, men her kommer mitt sammendrag.
Sommerkamp Yaesu.
Wolfgang Sommerkamp (DJ2YJ/HB9XSO) drev sitt importfirma i Andernach Tyskland. Han importerte amatørradio utstyr hovedsaklig fra USA. Etter hvert kom også CB utstyr (11m) på markedet i Europa. Wolfgang hadde god kontakt med flere produsenter i Japan bla. Tokai. I 1962 flyttet han sitt firma til Dusseldorf og firmaet vokste raskt. I 1967 flyttet han firmaet til Lugano i Sveits. Han hadde fått mange eksklusive avtaler med produsenter i Japan for Europa markedet og bestilte så store ordrer at han fikk lov til å merke utstyret med sitt eget navn. Dette gjaldt både 11m utstyret og Amatørradioutstyret. Han var i praksis generalagent for Europa for alle disse produsentene og mange forhandlere i Europa kjøpte utstyr fra Sommerkamp. Sommerkamp drev lite med produktutvikling, men hadde sikkert muligheter for å fremme egne ønsker om hvordan produktet skulle bli. Sommerkamp hadde veldig tidlig kontakt med Yaesu Musen og dette merket ble nok en av hans største importsuksesser. Det må nevnes at han var meget stor på 27MHz utstyr og her fikk han utstyr fra mange forskjellige produsenter som han selvfølgelig fikk merket Sommerkamp. Når det gjelder Amatørradioutstyret er det ikke bare Yaesu han importerte utstyr fra, det bør også nevnes utstyr fra Inoue Communication senere ICOM. I 1986 var det slutt for Sommerkamp og Yaesu navnet ble mer vanlig, det hadde nok blitt parallell importert adskillig med Yaesu utstyr direkte fra Japan etter hvert som Sommerkamp`s posisjon i det Europeiske markedet ble svakere.
Ett lite tillegg om Norske forhold. Sommerkamp amatørradioutstyr ble i Norge importert av Permo og Norsk Radio Supply. Jan Sørensen LA1II som startet Permo var forøvrig personlig venn med Wolfgang Sommerkamp. På slutten på 1970 tallet begynte Norsk Radio Supply å importere Yaesu utstyr direkte fra Japan. Det ble da annonsert med rimeligere priser samt bedre tilgang til deler nå når utstyret kom direkte fra Japan.
Yaesu Musen
I 1956 startet Sako Hasegawa JA1MP sitt firma General Television Service Company Limited. Han begynte ganske tidlig å produsere utstyr for radioamatører. I 1959 reorganiserte han sitt firma og satset heretter kun på produksjon av radioutstyr til radioamatører. Han endret firmanavnet til Yaesu Musen Company Limited. I Australia begynte firmaet Bail Radio & TV Service tidlig å importere Yaesu utstyr, de beholdt merkenavnet Yaesu Musen. Omtrent samtidig begynte Sommerkamp i Tyskland å importere Yaesu og rebrandet disse med sitt eget navn. Han fikk raskt eneagentur for hele Europa. Ett par år senere dukket Yaesu Musen utstyr opp i USA og her ble Yaesu brukt som merkenavn fra første stund. Men det var noe OEM produksjon parallelt. FT-200/250 ble solgt av firmaet Henry Radio som Tempo One.
Kenwood
Kenwood stammer fra firmaet Kasuga Radio Co. Ltd som ble etablert i 1946. I 1960 endret de navnet til Trio Electronics Incorporated. Utover 1960 tallet solgte de flere radioer på det Amerikanske markedet, men som OEM produsent. Lafayette var ett av merkene de produserte for. På 70 tallet fikk Kenwood en eksklusiv importør i USA og de valgte i samarbeid med Trio Electronics Incorporated Kenwood som merkenavn. Ordet Kenwood er sammensatt av navnet Ken som er godt kjent både i Japan og USA, Wood kommer fra meningen solid og holdbart samt tilknytningen til Hollywood som spesielt for mange Japanere ble sett på som eksklusivt. TRIO merkenavnet ble fremdeles brukt på de fleste andre markeder. Spesielt England beholdt merkenavnet lenge. I 1986 besluttet Trio Corporation å endre navn til Kenwood Corporation og fra da av forsvant merkenavnet Trio. I 2011 ble Kenwood fusjonert med JVC.
ICOM.
I 1954 stiftet Tokuzo Inoue JA3FA sitt firma som ble forgjengeren til Inoue Communication Incorporated. I 1978 omdøpt til ICOM Incorporated. Når firmaet begynte å produsere radioamatørutstyr var det svært viktig for Tokuzo Inoue å benytte den aller nyeste teknikken. Det startet med 2m AM utstyr som var fulltransistorisert og riggen het FDAM-1. I 1967 kom den første HF stasjonen, den besto av en heltransistorisert mottager som het IC-700R og senderen fikk navnet IC-700T her ble det brukt rør i driver og PA. Det fantes ikke gode transistorer for 100W effekt på HF i 1967 i hvert fall ikke rimelige som egnet seg for en 100W amatørradio. IC-700R hadde 21 transistorer og mange dioder. I 1978 kom HF rigg nummer 2. IC-701 var selvfølgelig heltransistorisert og dekket amatørbåndene på HF. Teknisk sett var også denne riggen forut for sin tid. IC-701 benyttet bla. en PLL syntese for frekvensgenerering. I 1980 kom nummer 3 og navnet ble IC-720, igjen en rigg med den aller nyeste teknikk. Dette var bla. den første amatørradioriggen som hadde en heldekkende HF mottager. I 1981 kom IC-720A med en forbedret frekvenssyntese. Det hadde vist seg at frekvensyntesen på IC-720 hadde mye fasestøy. De IC-720 som ble importert av Norsk Radio Supply ble ombygget til IC-720A standard med 2 helt nye kretskort, helt kostnadsfritt for kunden.
Alle de tre Japanske firmaene som i dag er store leverandører av utstyr for radioamatører var i begynnelsen mer eller mindre OEM produsenter. De var selvstendige firmaer og aldri eiet av de forskjellige importørene rundt omkring i verden. De var tidlig ute med apparater som var gode sammenlignet med feks. Amerikanske produsenter. En ting som var en konkurransefordel i USA var at de som regel leverte komplette radioer med flere funksjoner som du måtte betale ekstra for på det Amerikanske utstyret.
